Det kunne ha gått galt!
Los John Roth skulle settes ombord fra losskøyta på en skute ute
på fjorden. Det var dårlig vær, og skipet fikk en overhaling mens
John hang i tauleideren og skulle klatre ombord. Karolius som satt
i "styrebrønnen" fryktet at dette ville bli farlig for John, han
kunne bli klemt mellom skøyta og fartøyet. Han nølte ikke, men
satte rorstanga helt ut til siden, slik at skøyta skulle gå klar.
Men dette førte til at skøyta støtte roret inn i skipssiden, og
rorkulten ble slått i brystet til Karolius, slik at han knekte
flere ribbebein. Samtidig fikk skøyta slått et hull i siden.
John kom uskadd om bord i skipet, men Karolius, som var alene om
bord i losskøyta, hadde fått et problem. Vindretningen var uheldig.
Hvis han skulle seile tilbake til Tananger, ville skøyta legge seg
over til den siden hvor hullet var, og ta inn sjø. (Det var før
losskøyta hadde fått motor). Han valgte derfor å seile skøyta opp
mot vinden og ut mot havet slik at siden med hullet kom over sjøen.
Han låste roret, krøp ned i lugaren og hentet en presenning, hammer
og spiker. Så var det opp på dekket igjen, henge seg over rekka og
spikre presenningen over hullet. Etter dette klarte han å få
losskøyta og seg selv trygt i havn i Tananger. Episoden forteller
om godt sjømannskap og en snartenkt los.
Oscar Olsen fortalte denne historien til sønnen
Oluf.